Å småprate om været, fritidsinteresser, barndommen eller andre ting er en viktig del av jobben som helsefagarbeider, men det er kanskje ikke alltid så lett. Derfor har vi denne uka øvd på small talk i noen av helsefagarbeider-klassene på VG2.

Beboere på sykehjem og brukere av hjemmetjenesten sitter på mange historier fra et langt liv, og trenger ofte noen å prate med. Derfor er det viktig at helsefagarbeidere tar seg tid og bryet med å prate litt. Men det kan føles både rart og litt skummelt å prate med noen man ikke kjenner og om ting man kanskje ikke vet så mye om. Så da må man øve! Denne uka har vi snakket om blant annet hunder, kaffe, katter, matlaging og hvordan det var å gå på skolen da vi var barn. Elevene har også hatt rollespill to og to hvor én har vært beboer på et sykehjem og den andre helsefagarbeider. Ikke bare fikk vi øvd på å prate, men også på å være litt skuespillere hvor vi diktet opp historier fra lange og spennende liv.

Vi har funnet ut at man egentlig kan snakke om det aller meste. Selv om man kanskje ikke kan så mye om verken hunder eller kaffe, så må man bare hoppe i det og prøve, plutselig dukker det opp en spennende historie og felles interesser!